Eivind Buene

"Etter endt lesning føler jeg meg klokere, mer følsom, mangfoldiggjort."

Ellef Prestsæter, Klassekampen om

"Reflektert og velskrevet om musikk og litteratur, og forholdet mellom dem."

Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad om

"(...) og jeg tar meg selv i å ønske at Buene får i oppdrag å holde musikkforedrag i det norske skoleverket."

Knut Hoem, P2 om

"Eivind Buenes nye roman oser av kjærlighet, musikalitet og dramatikk, fint modulert mellom heftig crescendo og dvelende decrescendo.(...) Buene er drivende god på språk og komposisjon, psykologi og situasjonsbeskrivelser, og han har et særlig blikk for det tragikomiske. (...) setningene er ladet med intensitet, personene er levende skildret, og de malende beskrivelsene av operaens dramaturgi, persongalleri og handlinger blir liggende som virkningsfulle overtoner i fortellingen."

Arne Hugo Stølan, VG om

" (...) en klangfylt tekst som oppleves som smidig og behagelig å lese, samtidig som den virker komponert ut fra helt andre prinsipper enn «spenningsoppbygning» og «karakterutvikling». Dette er med andre ord en roman utenfor allfarvei, men som likevel oppleves som et helstøpt verk.(...) Den melodramatiske (og lettere geriatriske) sluttscenen involverer virkelig store følelser slik ekte operaer skal gjøre, og avrunder på glimrende vis en helstøpt operaroman."

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende om

"Formbevisst: Forfattere som kommer til litteraturen fra musikken bringer selvtillit til sitt nye felt. (...) en fryd å lese (...) Dette kommer det sterke tekstkropper ut av, som våger mye komposisjonsmessig, uten å gi avkall på innholdet."

Susanne Christensen, Klassekampen om

"Allsang er en presis historie, ført i et vakkert, forførende språk som aldri vipper over i klisjéene, selv om operakunsten hele tiden lener seg på kitsch, i alle fall i romanen. Språket er fritt for anstrengte snakkemåter eller forsøk på å forsere handlingen. Romanen er nøye komponert. Her er det ikke én scene for mye eller for lite og Eivind Buenes tålmodighet med å legge ut vendingene, er imponerende. (…) Når Allsang slutter elegant i et kjent bibelsk motiv, nemlig fornektelsen, er jeg en lykkelig leser. Midt i en førjulstid med Chris Rea på radioen og kommersielt mas, er romanen en rensende affære som ikke jukser, som ikke bruker billige triks. Den er en roman som våger å bidra til forståelsen av den kunsten den forteller om."

Vidar Kvalshaug, Aftenposten om

"(…) en usedvanlig stilsikker og fengslende roman, skrevet med en språksans som bringer fram musikken i hver eneste setning."

Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad om

"Karakter og språk henger godt sammen i prosadelene av romanen. Buenes styrke ligger i ordforrådet og variasjonen. Musikkuttrykkene gir et språklig løft i måten Buene bruker dem på."

Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land om

Sterk debutroman om mennesker i musikkens vold og musikkens overveldende betydning i menneskenes liv! (...) Buenes enmannsorkester imponerer. Han skriver utrolig godt, refleksjonsnivået er høyt, og de mange referansene til komponisters liv og verk veves fint inn i de situasjoner og livsforhold hovedpersonene står i. Dette er ikke personer som står stille; musikken beveger dem, og forfatteren dirigerer dem med sikker hånd fram til avslutningssatsen (...) en seier for musikken og musikkopplevelsens kraft som toneangivende matrix, i bokstavelig forstand!

Arne Hugo Stølan, VG om

"Kjærleik, død og lyst – grensene mellom det geniale og galskap – kunstnarambisjonar – boka boblar over av tema – og det heile er presentert med ei språkkjensle det berre er å bøye seg i støvet for. ”Enmannsorkester” er ein gjennomført, sabla god roman."

Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen om

"Meget vellykket debutroman hvor klassisk musikk spille den egentlige hovedrollen (...) en overbevisende finstemt debut (...)"

Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen om

"Buene skriver så godt, og boken er så åpenbart gjennomarbeidet, at det er vanskelig å tro at særlig mye er overlatt til tilfeldighetene her (...) Noen avsnitt og episoder er simpelthen uvanlig godt skrevet, der forfatteren legger til akkurat riktig mengde med informasjon for å oppnå den ønskede effekten."

Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv om

"Komponist Eivind Buene lar musikk spille hovedrollen i sin første roman «Enmanns-orkester». Resultatet er originalt og leseverdig."

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende om

”Omgangen med og gjennomgangen av Schuberts ”Vinterreise” og Alban Bergs fiolinkonsert er rett og slett fengslande (…) Slikt er sjeldan lesing (…) finalen er imponerande og formidabel (…) Buene er rett og slett god på det som ein gjerne tenkjer som dei vanskelegaste sidene ved ein roman, nemleg det å få tematikkane til å svinge mellom linene og det å kome i mål på ein skikkeleg måte.”

Marta Norheim, NRK P2 om

”I Enmannsorkester maktar Eivind Buene å setje om musikk til litteratur slik at det framstår som musikk att (...) når denne romanen er god, er det sjølvsagt ikkje fordi gehøret først og fremst er musikalsk, men litterært (…) ein forrykande romanutgang, der liv, død, musikk og seksualitet smeltar i hop på ein så overtydande måte at ein sit svimmel att (…) Buene har ei både vital og omsorgsfull forteljarstemme. Det er noko tunströmsk over måten han er glad i personane sine på.”

Ingvild Bræin, Dag og Tid om

”Modig og intelligent debutroman om det almenmenneskelige i stor europæisk musik (...) Bogen er form-gennemtænkt og damper af intelligente betragtninger om – og følelser for – kompositionsmusik (...) en smuk appetitvækker for den europæisk-klassiske musik (...) Bogen anbefales på det varmeste for folk der holder af skønlitteratur, form, "Winterreise" og Alban Berg.”

Jakob Weigand Goetz, Seismograf.org om

"Buene beskriver musikken godt, og disse beskrivelsene bør være nok til å få mange lesere til å springe til platebutikken (...) Språket er musikalsk og presist. Buene skriver godt og beskriver med gode og av og til overraskende blikk (...) Gradvis bygger den seg opp som et langsomt crescendo, og selve finalen er svært god. Teksten bølger, den er i ett pust, alt blander seg i hverandre. Det er skjerpende og fint å lese. Så vi hører gjerne mer."

Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land om

"Musikalsk og innsiktsfullt fra svært formsikker debutant."

Fartein Horgar, Adresseavisen om

”Romanen er gjennomsyret av musikalske referanser. Buene har en åpenbar innsikt og dyp kjærlighet til den klassiske musikken.”

Cathrine Krøger, Dagbladet om

"Musikalsk og sanselig debut om livet, kunsten, lysten og døden (...) Buene målbærer et vakkert, rytmisk og musikalsk språk, holder et høyt refleksjonsnivå, serverer oss ting til ettertanke om alle de store temaene i kunsten, og til slutt, som i et musikkverk, lar de fem stemmene slippes løs i et formidabelt kryssklippet crescendo, en grande finale som man ikke kan unngå å la seg imponere av (...)"

Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad om